Home > Husqvarna > Chainsaw > Husqvarna 135 X Torq Manual

Husqvarna 135 X Torq Manual

    Download as PDF Print this page Share this page

    Have a look at the manual Husqvarna 135 X Torq Manual online for free. It’s possible to download the document as PDF or print. UserManuals.tech offer 35 Husqvarna manuals and user’s guides for free. Share the user manual or guide on Facebook, Twitter or Google+.

    							BRENNSTOFFHÅNDTERING
    Norwegian – 2511155296-38 Rev.1 2012-11-19
    Fylling av brennstoff
    Tørk rent rundt tanklokket. Rengjør brennstoff- og 
    kjedeoljetanken regelmessig. Brennstoffilteret skal skiftes 
    minst en gang årlig. Forurensninger i tankene fører til 
    driftsforstyrrelser. Påse at brennstoffet er godt blandet 
    ved å riste beholderen før tanken fylles. Volumet på 
    kjedeolje- og brennstofftank er vel avpasset til hverandre. 
    Fyll derfor alltid begge tankene samtidig. (43)
    Brennstoffsikkerhet
    • Fyll aldri brennstoff på maskinen når motoren er i drift.
    • Sørg for god ventilasjon ved tanking og blanding av 
    brennstoff (bensin og totaktsolje).
    • Flytt maskinen minst 3 m fra tankingsstedet før du 
    starter den.
    • Start aldri maskinen:
    1 Hvis du har sølt brennstoff eller kjedeolje på 
    maskinen. Tørk av maskinen og la bensinrestene 
    fordampe.
    2 Hvis du har sølt brennstoff på deg selv eller klærne 
    dine, skift klær. Vask de kroppsdeler som har vært i 
    kontakt med brennstoff. Bruk såpe og vann.
    3 Hvis maskijen lekker brennstoff. Kontroller 
    regelmessig med tanke på lekkasje fra tanklokk og 
    brennstoffledninger.
    Transport og oppbevaring
    • Oppbevar motorsagen og brennstoffet slik at 
    eventuelle lekkasjer og damper ikke står i fare for å 
    komme i kontakt med gnister eller åpen ild. For 
    eksempel el.motorsager, el.motorer, el.kontakter/
    strømbrytere, varmekjeler eller lignende.
    • Brennstoff skal alltid oppbevares i beholdere som er 
    spesielt beregnet og godkjent for dette.
    • Ved lengre tids oppbevaring og transport av motorsag 
    må brennstoff- og sagkjedeoljetanken tømmes. Hør 
    med nærmeste bensinstasjon hvor du kan bli kvitt 
    overflødig brennstoff og sagkjedeolje.
    • Skjæreutstyrets transportbeskyttelse slaø aøøtid 
    være montert under transport eller oppbevaring av 
    maskinen for å unngå kontakt med det skarpe kjedet i 
    vanvare. Selv et kjede som ikke beveger seg kan 
    forårsake alvorlige skader åp brukeren eller andre 
    som kommer til kjedet.
    • Fjern tennplugghetten fra tennpluggen. Aktiver 
    kjedebremsen.
    • Sikre maskinen under transport.
    Langtids oppbevaring
    Tøm bensin- og oljetankene på et godt ventilert sted. 
    Oppbevar bensinen i godkjente kanner på et sikkert sted. 
    Monter sverdbeskyttelsen. Rengjør maskinen. Se 
    anvisninger under overskriften Vedlikeholdsskjema.
    Påse at maskinen er ordentlig rengjort og at fullstendig 
    service er utført før langtids oppbevaring.
    !
    ADVARSEL! Følgende forholdsregler 
    reduserer brannfaren:
    Det må ikke røykes og heller ikke 
    plasseres varme gjenstander i nærheten 
    av brennstoffet.
    Stans motoren og la den avkjöles noen 
    minutter för brennstoff fylles på. 
    Åpne tanklokket sakte ved påfylling av 
    brennstoff slik at et eventuelt overtrykk 
    forsvinner sakte.
    Trekk tanklokket godt til etter bruk.
    Flytt alltid maskinen bort fra stedet der 
    drivstoff er påfylt, før maskinen startes.
    !
    ADVARSEL! Brennstoff og 
    brennstoffdamp er meget brannfarlig. 
    Vær forsiktig ved håndtering av 
    brennstoff og kjedeolje. Husk brann-, 
    eksplosjons- og innåndingsfare.
    !
    ADVARSEL! Bruk aldri en maskin med 
    synlige skader på tennplugghette og 
    tenningskabel. Det er risiko for 
    gnistdannelse, hvilket kan forårsake 
    brann. 
    						
    							START OG STOPP
    252 – Norwegian1155296-38 Rev.1 2012-11-19
    Start og stopp
    Start
    Kjedebremsen skal være satt på når motorsagen startes. 
    Aktiver bremsen ved å føre kastbeskyttelsen forover. (48)
    Kald motor
    Startposisjon, 1: Sett start/stopp-kontakten i 
    chokestilling ved å dra den røde spaken ut og opp. (44)
    Brennstoffpumpe, 2: Trykk på brennstoffpumpens 
    gummiblære gjentatte ganger til brennstoff fyller blæren 
    (minst 6 ganger). Blæren behøver ikke å fylles helt. (44)
    Grip det fremre håndtaket med venstre hånd.  Sett høyre 
    fot på underdelen av det bakre håndtaket, og press 
    motorsagen mot bakken.   (45)
    Trekk i starthåndtaket, 3: Trekk i startsnoren med høyre 
    hånd, og trekk startsnoren langsomt ut til du merker 
    motstand (starthakene griper inn) og trekk deretter raskt 
    og bestemt til motoren starter.
    Trykk ned den røde chokeregulatoren, 4: Så snart 
    motoren tenner, noe som kan høres som en puff-lyd, 
    trykker du ned den røde chokehendelen. (47)
    Trekk i starthåndtaket, 5: Fortsett å dra bestemt i 
    startsnoren til motoren starter.
    Varm motor
    Startposisjon, 1: Riktig choke/startgass-stilling for 
    varmstart oppnås ved først å bevege chokehendelen ved 
    å trekke den røde hendelen ut og opp. (44)
    Brennstoffpumpe, 2: Trykk på brennstoffpumpens 
    gummiblære gjentatte ganger til brennstoff fyller blæren 
    (minst 6 ganger). Blæren behøver ikke å fylles helt. (44)
    Trykk ned den røde chokeregulatoren, 4: Dette kobler 
    ut choken, som ikke er nødvendig når motorsagen startes 
    med varm motor. Bevegelsen av start/stopp-bryteren 
    kobler imidlertid inn høy tomgang, slik at det blir lettere å 
    varmstarte motoren. (47)Trekk i starthåndtaket, 5: Grip det fremre håndtaket med 
    venstre hånd.  Sett høyre fot på underdelen av det bakre 
    håndtaket, og press motorsagen mot bakken.   (45)
    Trekk i startsnoren med høyre hånd, og trekk startsnoren 
    langsomt ut til du merker motstand (starthakene griper 
    inn) og trekk deretter raskt og bestemt til motoren starter.
    Fordi kjedebremsen fremdeles er innkoplet må motorens 
    turtall ned til tomgang så raskt som mulig, noe som 
    oppnås ved å kople ut gassperren.  Utkopling skjer ved å 
    gi lett gass med gasstriggeren.  På denne måten unngår 
    du unødig slitasje på kopling, koplingstrommel og 
    bremsebånd. La maskinen gå på tomgang noen sekunder 
    før man gir full gass.
    På sagens bakkant (A) er det en forenklet 
    startpåminnelse med bilder som beskriver respektive 
    steg. (44)
    OBS! Dra ikke startsnoren helt ut og slipp heller ikke 
    håndtaket fra helt utdratt stilling. Dette kan skade 
    maskinen.
    Bemerk! Still kjedebremsen tilbake ved å føre 
    kastbeskyttelsen mot håndtaksbøylen. Dermed er 
    motorsagen klar til bruk. (38)
    • Start aldri motorsagen uten at sverd, sagkjede og 
    samtlige deksler er korrekt montert. Se anvisninger 
    under overskriften Montering Uten sverd og kjede 
    montert på motorsagen kan koplingen løsne og 
    forårsake alvorlige skader.
    • Kjedebremsen skal alltid være på når motorsagen 
    startes. Se anvisninger under overskriften Start og 
    stopp. Motorsagen må aldri fallstartes. Denne 
    metoden er svært farlig, ettersom det er lett å miste 
    kontrollen over motorsagen.  (48)
    • Start aldri maskinen innendørs. Vær bevisst på faren 
    ved innånding av motorens avgasser.
    • Pass på omgivelsene og forviss deg om at det ikke er 
    fare for at mennesker eller dyr kan komme i kontakt 
    med skjæreutstyr.
    • Hold alltid motorsagen med begge hender. Hold høyre 
    hånd på det bakre håndtaket og venstre hånd på det 
    fremre håndtaket. Alle brukere, både høyre- og 
    venstrehendte, skal bruke dette grepet. Hold et fast 
    grep slik at tomlene og fingrene lukker om 
    motorsagens håndtak.
    • Kjedebremsen frikoples ved at kastvernet merket 
    PULL BACK TO RESET føres bakover mot det 
    fremre håndtaket.
    Stopp
    Motoern stanses ved at start/stopp-hendelen trykkes ned. 
    (13)
    OBS! Start/Stopp-kontakten går automatisk tilbake til 
    kjørestilling. For å unngå ufrivillig start, må 
    tennplugghetten derfor alltid fjernes fra tennpluggen når 
    maskinen ikke er under tilsyn. (49)
    !
    ADVARSEL! Før start må man legge 
    merke til følgende:
    Kjedebremsen skal alltid være på når 
    motorsagen startes for å redusere 
    risikoen for kontakt med det roterende 
    kjedet ved start.
    Ikke start motorsagen uten at sverd, 
    sagkjede og samtlige deksler er montert. 
    Ellers kan koplingen løsne og forårsake 
    personskade.
    Plasser maskinen på et fast underlag. 
    Sørg for at du står stødig og at kjedet 
    ikke kan hekte seg opp i noe.
    Sørg for at ikke uvedkommende 
    oppholder seg i arbeidsområdet.
    Surr aldri startlinen rundt hånden.
    !
    ADVARSEL! Langvarig inn
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    Norwegian – 2531155296-38 Rev.1 2012-11-19
    Før hver gangs bruk: (50)
    1 Kontroller at kjedebremsen fungerer ordentlig og er 
    uskadd.
    2 Kontroller at bakre høyrehåndsvern ikke er skadd.
    3 Kontroller at gassregulatorsperren fungerer ordentlig 
    og er uskadd.
    4 Kontroller at stoppebryteren fungerer ordentlig og er 
    uskadd.
    5 Kontroller at samtlige håndtak er frie for olje.
    6 Kontroller at avvibreringssystemet fungerer og er 
    uskadd.
    7 Kontroller at lyddemperen sitter fast og er uskadd.
    8 Kontroller at motorsagens samtlige detaljer er trukket 
    til og at de ikke er skadd eller mangler.
    9 Kontroller at kjedefangeren sitter på plass og er 
    uskadd.
    10 Kontroller kjedestrammingen.
    Generelle arbeidsinstruksjoner
    Grunnleggende sikkerhetsregler
    1 Pass på omgivelsene:
    • For å være sikker på at ikke mennesker, dyr eller 
    annet kan påvirke din kontroll over maskinen.
    • For å hindre at de ovennevnte risikerer å komme i 
    kontakt med sagkjedet eller treffes av et fallende tre 
    og bli skadet.
    OBS! Følg de ovennevnte punktene, men bruk aldri en 
    motorsag uten mulighet til å kunne påkalle hjelp ved en 
    ulykke.
    2 Unngå bruk i dårlig vær. Slik som tett tåke, kraftig 
    regn, sterk vind, kraftig kulde osv. Å arbeide i dårlig 
    vær er slitsomt og kan skape farlige omstendigheter, 
    for eksempel glatt underlag, påvirkning av treets 
    fallretning osv.3 Vær ytterst forsiktig ved avsaging av smågreiner og 
    unngå å sage i busker (= mange smågreiner 
    samtidig). Smågreiner kan etter avsaging feste seg i 
    sagkjedet, slynges mot deg og forårsake alvorlig 
    personskade.
    4 Sørg for at du kan gå og stå sikkert. Se etter 
    eventuelle hinder ved uventet forflytting (røtter, 
    steiner, greiner, groper, forhøyninger osv). Vær meget 
    forsiktig ved arbeid i skrånende terreng.
    5 Vær ytterst forsiktig ved saging i trær som står i spenn. 
    Et spent tre kan både før og etter gjennomsaging 
    sprette tilbake til normalstilling. Feil plassering av deg 
    og sagskåret kan føre til at treet treffer deg eller 
    maskinen slik at du mister kontrollen. I begge tilfeller 
    kan det medføre alvorlig personskade.
    6 Ved flytting skal sagkjedet låses med kjedebremsen 
    og motoren slås av. Bær motorsagen med sverd og 
    sagkjede bakover. Ved lengre forflyttinger og transport 
    skal sverdbeskyttelsen brukes.
    7 Når du setter motorsagen ned på bakken, lås 
    sagkjedet med kjedebremsen og sørg for å ha tilsyn 
    med maskinen. Ved lengre tids ”parkering” skal 
    motoren slås av.
    Grunnregler
    1 Ved å forstå hva kast innebærer og hvordan det 
    oppstår, kan du redusere eller eliminere 
    overraskelsesmomentet. Overraskelser øker 
    ulykkesrisikoen. De fleste kast er små, men en del er 
    lynraske og meget voldsomme.
    2 Hold alltid motorsagen i et stødig grep med høyre 
    hånd på det bakerste håndtaket og venstre hånd på 
    det fremste håndtaket. Tomler og fingrer skal omslutte 
    håndtakene. Alle brukere, uansett om de er høyre- 
    eller venstrehendte, skal bruke dette grepet. Med 
    dette grepet kan du best redusere effekten av et kast 
    og samtidig beholde kontrollen over motorsagen. 
    Slipp ikke håndtakene!  (51)
    3 De fleste kastulykker inntreffer ved kvisting. Sørg for at 
    du står stødig og at ingenting på bakken kan få deg til 
    å snuble eller miste balansen.
    Er du uaktsom, kan sverdets kastrisikosektor treffe en 
    grein, et tre som ligger i nærheten eller et annet objekt 
    og fremkalle et kast.
    Ha kontroll over arbeidsstykket. Hvis stykkene du 
    sager er små og lette, kan de sette seg fast i sagkjedet 
    og slynges mot deg. Selv om dette som sådan ikke 
    behøver å være farlig, kan du bli overrasket og miste 
    kontrollen over sagen. Sag aldri stablede stokker eller 
    greiner uten å trekke dem fra hverandre først. Sag  VIGTIG!
    Dette avsnittet behandler grunnleggende 
    sikkerhetsregler for arbeid med motorsag. Denne 
    informasjonen kan aldri erstatte den kunnskap en 
    profesjonell bruker besitter i form av opplæring og 
    praktisk erfaring. Når du kommer ut for en situasjon som 
    gjør deg usikker på fortsatt bruk, skal du rådføre deg 
    med en ekspert. Henvend deg til din 
    motorsagforhandler, ditt serviceverksted eller en erfaren 
    motorsagbruker. Unngå all bruk som du ikke føler deg 
    tilstrekkelig kvalifisert til!
    Før bruk av motorsagen må du forstå hva kast 
    innebærer og hvordan de kan unngås. Se anvisninger 
    under overskriften Kastforebyggende tiltak.
    Før bruk av motorsagen må du forstå forskjellen på å 
    sage med sverdets underside og overside. Se 
    anvisninger under overskriften Kastforebyggende tiltak 
    og Maskinens sikkerhetsutstyr.
    Bruk personlig verneutstyr. Se anvisninger under 
    overskriften ”Personlig verneutstyr”.
    !
    ADVARSEL! Noen ganger kan fliser sette 
    seg fast i clutchdekselet og føre til at 
    kjedet setter seg fast. Stans alltid 
    maskinen ved rengjøring. 
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    254 – Norwegian1155296-38 Rev.1 2012-11-19 bare én stokk eller ett stykke av gangen. Fjern de 
    avsagde stykkene for å holde arbeidsområdet sikkert. 
    (52)
    4Bruk aldri motorsagen over skulderhøyde og 
    unngå å sage med sverdspissen. Bruk aldri 
    motorsagen med etthåndsgrep!  (53)
    5 For å ha full kontroll over motorsagen, kreves det at du 
    står stabilt. Arbeid aldri stående på en stige, oppe i et 
    tre eller der du ikke har et stabilt underlag å stå på. 
    (54)
    6 Sag med høy kjedehastighet, dvs. på full gass.
    7 Vær ytterst forsiktig når du sager med oversiden av 
    sverdet, dvs. når du sager fra objektets underside. 
    Dette kalles å sage med skyvende sagkjede. 
    Sagkjedet skyver da motorsagen bakover mot 
    brukeren. Hvis sagkjedet klemmes fast, kan 
    motorsagen kastes bakover mot deg. (55)
    8 Hvis brukeren ikke holder imot kreftene i motorsagen, 
    er det fare for at motorsagen skyves så langt bakover 
    at sverdets kastrisikosektor er den eneste kontakten 
    med treet, noe som utløser et kast. (56)
    Å sage med sverdets underside, dvs. å sage fra 
    sagobjektets overside og ned, kalles å sage med 
    dragende sagkjede. Da dras motorsagen mot treet, og 
    motorsagkroppens forkant blir en naturlig støtte mot 
    stammen. Saging med dragende sagkjede gir 
    brukeren bedre kontroll over motorsagen og over hvor 
    sverdets kastrisikosektor befinner seg. (57)
    9 Følg file- og vedlikeholdsinstruksjonene for sverd og 
    sagkjede. Ved skifte av sverd og sagkjede må det bare 
    brukes kombinasjoner anbefalt av oss. Se avsnitt 
    Skjæreutstyr og kapitlet Tekniske data.
    Grunnleggende sageteknikk
    Generelt
    • Bruk alltid full gass ved saging!
    • Slipp motoren ned på tomgangsturtall etter hvert 
    sagskår (lengre tids full gass uten at motoren 
    belastes, dvs. uten den motstanden motoren får fra 
    sagkjedet under saging, gir alvorlig motorskade).
    • Å sage ovenfra = Å sage med ”dragende” sagkjede.
    • Å sage nedenfra = Å sage med ”skyvende” sagkjede.
    Saging med skyvende sagkjede innebærer økt kastrisiko. 
    Se anvisninger under overskriften Kastforebyggende 
    tiltak.
    Betegnelser
    Kapping = Generell betegnelse for gjennomsaging av tre.
    Kvisting = Kappe av greiner fra et felt tre.
    Splintring = Når objektet du skal kappe brytes av før 
    sagsnittet er fullført.Ved hver kapping er det fem meget viktige faktorer å 
    ta hensyn til:
    1 Skjæreutstyret må ikke klemmes fast i sagsnittet. (59)
    2 Sageobjektet må ikke splintres. (58)
    3 Sagkjedet må ikke treffe bakken eller andre 
    gjenstander under og etter gjennomsagingen. (60)
    4 Foreligger det risiko for kast? (4)
    5 Kan terrenget og omgivelsenes utseende påvirke hvor 
    stabilt og sikkert du kan gå og stå?
    Det er to grunner til at sagkjedet klemmes fast eller at 
    sagobjektet splintres: Hva slags støtte sagobjektet har før 
    og etter kapping, og om sagobjektet står i spenn.
    Disse uønskede situasjonene kan i de fleste tilfeller 
    unngås ved at kappingen gjøres i to trinn, både fra over- 
    og undersiden. Det gjelder å nøytralisere sagobjektets 
    ”vilje” til å klemme fast sagkjedet eller splintres.
    Nedenfor følger en teoretisk gjennomgang av hvordan de 
    vanligste situasjonene en motorsagsbruker kan komme ut 
    for skal håndteres.
    Kvisting
    Ved kvisting av tykkere greiner følges samme prinsipp 
    som ved kapping.
    Vanskelige greiner kappes bit for bit. (61)
    Kapping
    Hvis du har en stabel stokker, skal hver stokk du vil kappe 
    tas bort fra stabelen, plasseres på en sagkrakk og kappes 
    for seg. 
    Fjern de kappede stykkene fra arbeidsområdet. Lar du 
    dem bli værende i arbeidsområdet, øker du både risikoen 
    for å få et kast i vanvare og risikoen for å miste balansen 
    når du arbeider. (62)
    Stokken ligger på bakken. Det er ingen fare for at 
    sagkjedet skal klemmes fast eller at sagobjektet skal 
    splintres. Det er imidlertid stor fare for at sagkjedet treffer 
    bakken etter gjennomsaging. (63)
    Sag ovenfra gjennom hele stokken. Vær forsiktig på 
    slutten av sagsnittet for å unngå at sagkjedet treffer 
    bakken. Behold full gass, men vær forberedt på hva som 
    vil skje. (64)
    Hvis det er mulig (= kan stokken roteres?) bør sagsnittet 
    avsluttes 2/3 inn i stokken.
    !
    ADVARSEL! Bruk aldri en motorsag vde 
    å holde den med én hånd. En motorsag 
    er ikke sikkert kontrollert med én hånd. 
    Ha alltid et fast, stabilt brep om 
    håndtakene mde begge hender.
    VIGTIG! Hvis sagkjedet har klemt seg fast i sagsnittet: 
    stans motoren! Forsøk ikke å rykke løs motorsagen. 
    Hvis du gjør dette, kan du skade deg på sagkjedet når 
    motorsagen plutselig løsner. Bruk hevarm for å få løs 
    motorsagen.
    !
    ADVARSEL! Forsøk aldri å sage stokker 
    når de er stablet eller når et par stokker 
    ligger tett sammen. Slik fremgangsmåte 
    øker drastisk risikoen for kast, som kan 
    føre til alvorlig eller livstruende skade.  
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    Norwegian – 2551155296-38 Rev.1 2012-11-19Roter stokken slik at den resterende 1/3 kan avsluttes 
    ovenfra. (65)
    Stokken har støtte i den ene enden. Stor fare for 
    splintring. (58)
    Begynn med å sage nedenfra (ca 1/3 av stokkens 
    diameter).
    Avslutt ovenfra slik at sagskårene møtes. (66)
    Stokken har støtte i begge ender. Stor fare for 
    fastklemming av sagkjedet. (59)
    Begynn med å sage ovenfra (ca 1/3 av stokkens 
    diameter).
    Avslutt nedenfra slik at sagskårene møtes. (67)
    Trefellingsteknikk
    Sikkerhetsavstand
    Sikkerhetsavstanden mellom treet som skal felles og 
    nærmeste arbeidsplass skal være 2 1/2 trelengde. Påse 
    at ingen befinner seg i denne ”faresonen” før og under 
    fellingen. (68)
    Fallretning
    Målsettingen ved felling av trær er å plassere treet på en 
    slik måte at etterfølgende kvisting og kapping av stokken 
    kan utføres i et mest mulig ”enkelt” terreng. Man skal 
    kunne gå og stå sikkert.
    Etter å ha bestemt hvilken retning du vil at treet skal falle 
    i, må du gjøre en vurdering av treets naturlige fallretning.
    De faktorene som styrer dette er:
    • Helling
    • Krokethet
    • Vindretning
    • Konsentrasjon av greiner
    • Eventuell snøtyngde
    • Hindringer innen treets rekkevidde: f.eks. andre trær, 
    kraftledninger, veier og bygninger.
    • Se etter skader og råte i stammen, hvilket gjkør det 
    mer trolig at treet ryker og begynner å falle før du 
    forventer dette. 
    Etter denne vurderingen kan man bli nødt til å la treet falle 
    i sin naturlige fallretning, fordi det er umulig eller for farlig 
    å forsøke å plassere det i den retningen man i 
    utgangspunktet hadde tenkt.
    En annen meget viktig faktor som ikke påvirker 
    fallretningen men din personlige sikkerhet, er å kontrollere 
    at treet ikke har skadde eller ”døde” greiner som kan 
    brytes av og skade deg under fellingsarbeidet.
    Det som først og fremst må unngås er at det fallende treet 
    blir sittende fast i et annet. Å ta ned et fastfelt tre er meget 
    farlig, og det innebærer meget stor ulykkesrisiko. Se anvisninger under overskriften Håndtering av mislykket 
    felling. (69)
    Underkvisting og retrettvei
    Kvist stammen opp til skulderhøyde. Det er sikrest å 
    arbeide ovenfra og ned og ha stammen mellom deg og 
    motorsagen.  (70)
    Rensk opp i vegetasjonen rundt treet og legg merke til 
    eventuelle hinder (steiner, greiner, groper osv), slik at du 
    har en lett tilgjengelig rettrettvei når treet begynner å falle. 
    Retrettveien bør ligge ca 135° på skrå bakover fra treets 
    planlagte fallretning. (71)
    1 Faresone
    2 Retrettvei
    3 Fallretning
    Felling
    Fellingen utføres med tre sagskår. Først sages 
    styreskåret, som består av et overskjær og et underskjær, 
    deretter avsluttes fellingen med hovedskåret. Ved korrekt 
    plassering av disse kan man styre fallretningen meget 
    nøyaktig.
    Styreskår
    Ved utsaging av styreskåret begynner man med 
    overskjæret. Sikt etter sagens fellingsretningsmerke (1) 
    mot et mål lengre fram i terrenget, der du vil at treet skal 
    falle (2). Stå på høyre side av treet, bak sagen, ogh sag 
    med dragende sagkjede.
    Sag deretter underskjæret slik at det slutter på nøyaktig 
    samme sted som overskjæret. (72)
    Dybden på styreskåret skal være 1/4 av stammens 
    diameter og vinkelen mellom over- og underskjær minst 
    45°.
    Stedet hvor de to skjærene møtes kalles styreskårlinje. 
    Denne linjen skal ligge nøyaktig horisontalt og samtidig 
    danne en rett vinkel (90°) mot valgt fallretning. (73)
    Hovedskår
    Hovedskåret sages fra den andre siden av treet og må 
    ligge helt horisontalt. Stå på venstre side av treet og sag 
    med dragende sagkjede.
    Plasser hovedskåret ca. 3-5 cm (1,5-2 tommer) over 
    styreskårets horisontalplan. (74)
    Sett i barkstøtten (hvis en slik er montert) bak 
    brytekanten. Sag med full gass og før sagkjedet/sverdet 
    sakte inn i treet. Vær på vakt mot at treet beveger seg i 
    motsatt retning av det som er valgt som fallretning. Sett i  VIGTIG! Det kreves mye erfaring for å felle et tre. En 
    uerfaren motorsagsbruker skal ikke felle trær. Unngå all 
    bruk du ikke føler deg kvalifisert til!
    VIGTIG! I kritiske fellingsøyeblikk må hørselsvernet 
    felles opp med en gang sagingen har opphørt slik at det 
    er mulig å fange opp lyder og varselsignaler.
    !
    ADVARSEL! Vi fraråder brukere som ikke 
    er tilstrekkelig kvalifisert å felle et tre 
    med en sverdlengde som er mindre enn 
    stammens diameter! 
    						
    							ARBEIDSTEKNIKK
    256 – Norwegian1155296-38 Rev.1 2012-11-19 en fellekile eller et brytejern i hovedskåret så snart 
    skjæredybden tillater det.
    Hovedskåret skal avsluttes parallelt med styreskårlinjen 
    slik at avstanden mellom dem er minst 1/10 av stammens 
    diameter. Den delen av stammen som ikke er 
    gjennomsagd, kalles brytekant.
    Brytekanten fungerer som et hengsel som styrer 
    retningen til det fallende treet. (75)
    Hvis brytekanten er for liten eller gjennomsaget eller hvis 
    styreskår og hovedskår er feil plassert, mister man all 
    kontroll over treets fallretning. (76)
    Når hovedskåret og styreskåret er ferdig, skal treet 
    begynne å falle, enten av seg selv eller ved hjelp av 
    fellekilen eller brytejernet. (77)
    Vi anbefaler bruk av en sverdlengde som er større enn 
    treets diameter, slik at hoved- og styreskår kan utføres 
    med et såkalt ”enkelt sagskår”. Se anvisninger under 
    overskriften Tekniske data ang. hvilke sverdlengder som 
    anbefales for din motorsagsmodell.
    Det finnes metoder for felling av trær med en 
    stammediameter som er større enn sverdlengden. Disse 
    medfører meget stor risiko for at sverdets kastrisikosektor 
    kommer i kontakt med et objekt. (4)
    Håndtering av mislykket felling 
    Nedtaking av et ”fastfelt tre”
    Å ta ned et fastfelt tre er meget farlig, og det innebærer 
    meget stor ulykkesrisiko.
    Forsøk aldri å sage ned det treet det andre treet har falt 
    mot.
    Arbeid aldri innenfor risikoområdet for hengende fastfelte 
    trær. (78)
    Den sikreste metoden er å bruke vinsj.
    • Traktormontert
    • Bærbar
    Saging i trær og greiner som står i spenn
    Forberedelser: Vurder hvilken retning spenningen går i og 
    hvor den har sitt brytepunkt (dvs. det stedet hvor den ville 
    brekke hvis den ble spent ytterligere). (79)
    Avgjør hvordan du frigjør spenningen på sikreste måte og 
    om du klarer å gjøre det. Ved ekstra kompliserte 
    situasjoner er den eneste sikre metoden å avstå fra bruk 
    av motorsag og bruke vinsj.
    Generelt gjelder:
    Plasser deg slik at du ikke risikerer å bli truffet av treet/
    greinen når spenningen blir frigjort. (80)
    Lag ett eller flere sagskår på eller i nærheten av 
    brytepunktet. Sag så dypt inn og med så mange sagsnitt 
    som er nødvendig for at spenningen i treet/grenen skal bli 
    frigjort slik at treet/grenen ”brytes” av ved brytepunktet. 
    (81)
    Sag aldri helt gjennom et objekt som står i spenn! 
    Hvis du må sage gjennom treet/kvisten, lag to eller tre 
    skjær mde 3 cm mellomrom og 3-5 cm dybde. (82)Fortsett å sage dypere til treets/kvistens bending og 
    spenning frigjøres.  (83)
    Sag treet/kvisten fra motsatt side etter at spenningen er 
    frigjort. 
    Kastforebyggende tiltak
    Hva er kast?
    Kast er betegnelsen på en plutselig reaksjon der 
    motorsag og sverd kastes fra et objekt som har kommet i 
    kontakt med den øvre kvadranten av sverdspissen, den 
    såkalte kastrisikosektoren. (56)
    Kast skjer alltid i samme retning som sverdplanet. Det 
    mest vanlige er at motorsag og sverd kastes opp- og 
    bakover mot brukeren. Andre kastretninger kan imidlertid 
    forekomme, avhengig av hvilken stilling motorsagen har i 
    det øyeblikket sverdets kastrisikosektor kommer i kontakt 
    med et objekt. (8)
    Kast kan bare inntreffe når sverdets kastrisikosektor 
    kommer i kontakt med et objekt. (4)
    Kvisting
    Sørg for at du kan gå og stå sikkert! Arbeid fra venstre 
    side av stammen. Arbeid så nær motorsagen som mulig 
    for beste kontroll. Når det er mulig skal du la tyngden av 
    sagen hvile på stammen.
    Flytt deg bare når du har stammen mellom deg og 
    motorsagen.
    Oppkapping av stammen til stokk
    Se anvisninger under overskriften Generelle sageteknikk.
    !
    ADVARSEL! Kast kan forekomme 
    lynraskt og være plutselige og 
    voldsomme, og kan kaste motorsag, 
    sverd og sagkjede mot brukeren. Hvis 
    sagkjedet er i bevegelse når og hvis det 
    treffer brukeren, kan det oppstå meget 
    alvorlige og til og med livstruende 
    skader. Det er nødvendig å forstå hva 
    som forårsaker kast og at de kan unngås 
    ved forsiktighet og riktig arbeidsteknikk.
    !
    ADVARSEL! De 
    						
    							VEDLIKEHOLD
    Norwegian – 2571155296-38 Rev.1 2012-11-19
    Generelt
    Brukeren må kun utføre det vedlikeholds- og 
    servicearbeidet som beskrives i denne bruksanvisningen. 
    Mer omfattende inngrep skal utføres av et autorisert 
    serviceverksted.
    Forgasserjustering
    Ditt Husqvarna-produkt er konstruert og produsert ifølge 
    spesifikasjoner som reduserer de skadelige avgassene. 
    Funksjon
    • Via gassregulatoren styrer forgasseren motorens 
    turtall. I forgasseren blandes luft/brennstoff. Denne 
    luft/brennstoffblandingen er justerbar. For å utnytte 
    maskinens effekt maksimalt, må justeringen være 
    korrekt.
    • T-skruen regulerer gassregulatorens stilling på 
    tomgang. Hvis T-skruen skrus med klokken, får man 
    høyere tomgangsturtall, og skrus den mot klokken, får 
    man lavere tomgangsturtall.
    Grunninnstilling og innkjøring
    Ved prøvekjøring på fabrikk grunninnstilles forgasseren. 
    Finjustering må foretas av en fagkyndig person.
    Anbefalt tomgangsturtall: Se kapitlet Tekniske data.
    Finjustering av tomgang T
    Tomgangen justeres med skruen merket T. Hvis justering 
    er nødvendig, skrus tomgangsskruen T inn (med klokken) 
    med motoren i gang til kjedet begynner å rotere. Åpne 
    deretter (mot klokken) til kjedet står stille. 
    Tomgangsturtallet er korrekt innstilt når motoren arbeider 
    jevnt i alle posisjoner med god margin til det turtallet hvor 
    kjedet begynner å rotere.
    Riktig justert forgasser
    En riktig justert forgasser innebærer at maskinen 
    akselererer uten å nøle og at den putrer litt ved full gass. 
    Videre må kjedet ikke rotere på tomgang. Et L-
    munnstykke som er for magert innstilt kan gi startvansker 
    og dårlig akselerasjon. Et for magert innstilt H-
    munnstykke gir maskinen lavere effekt (”mindre krefter”), 
    dårlig akselerasjon og/eller motorskade.
    Kontroll, vedlikehold og service 
    på motorsagens sikkerhetsutstyr
    Kjedebrems med kastbeskyttelse
    Kontroll av bremsebåndslitasje
    Rengjør kjedebrems og koplingstrommel for spon, kvae 
    og smuss. Tilsmussing og slitasje påvirker 
    bremsefunksjonen. (84)
    Kontroller jevnlig at bremsebåndet er minst 0,6 mm tykt 
    på det mest slitte stedet.
    Kontroll av kastbeskyttelse
    Kontroller at kastbeskyttelsen er hel og uten synlige 
    defekter, f.eks. materialsprekker.
    Før kastbeskyttelsen fram og tilbake for å kontrollere at 
    den går lett og at den er stabilt forankret ved leddet i 
    koplingsdekselet.
    Kontroll av treghetsfunksjonen
    Hold motorsagen, med motoren slått av, over en stubbe 
    eller over en annen stabil gjenstand. Slipp det fremste 
    håndtaket og la motorsagen falle av egen tyngde, 
    roterende rundt det bakre håndtaket, mot stubben. (85)
    Når sverdspissen treffer stubben, skal bremsen løse 
    ut. (85)
    Kontroll av høyrehåndsbremsen
    Kontroller at høyrehåndsvernet er helt og uten synlige 
    defekter, slik som materialsprekker. (87)
    Før høyrehåndsbremsen fremover/oppover for å 
    kontrollere at den går lett samt at den er stabilt forankret i 
    dets ledd i koplingsdekselet. (86)
    Bær eller heng aldri sagen i bøylen! Det kan skade 
    mekanismen og sette kjedebremsen ut av funksjon. 
    (88)
    Kontroll av bremsevirkning
    Plasser motorsagen på et stabilt underlag og start den. 
    Påse at sagkjedet ikke kan komme i kontakt med bakken 
    eller andre gjenstander. Se anvisninger under 
    overskriften Start og stopp. (89)
    !
    ADVARSEL! Hvis tomgangsturtallet ikke 
    kan justeres slik at kjedet står stille, 
    kontaktes et serviceverksted. Bruk ikke 
    motorsagen før den er korrekt innstilt 
    eller reparert.
    Bemerk! All service og reparasjon av maskinen krever 
    spesialutdanning. Dette gjelder særlig maskinens 
    sikkerhetsutstyr. Hvis maskinen ikke består alle 
    kontrollene som er oppgitt nedenfor, anbefaler vi at du 
    oppsøker ditt serviceverksted.  
    						
    							VEDLIKEHOLD
    258 – Norwegian1155296-38 Rev.1 2012-11-19 Hold motorsagen i et stødig grep med tomler og fingrer 
    lukket om håndtakene. (51)
    Gi full gass og aktiver kjedebremsen ved å vri venstre 
    håndledd mot kastbeskyttelsen. Ikke slipp det fremste 
    håndtaket. Kjedet skal stanse umiddelbart. (46)
    Gassregulatorsperre
    • Kontroller at gassregulatoren er låst i tomgangsstilling 
    når gassregulatorsperren er i sin utgangsposisjon. 
    (90)
    • Trykk inn gassregulatorsperren og kontroller at den 
    går tilbake til sin opprinnelige stilling når den slippes. 
    (91)
    • Kontroller at gassregulatoren og 
    gassregulatorsperren går lett og at returfjærsystemet 
    fungerer. (92)
    • Start motorsagen og gi full gass. Slipp 
    gassregulatoren og kontroller at kjedet stanser og at 
    det blir stående stille. Hvis kjedet roterer med 
    gassregulatoren i tomgangsstilling må forgasserens 
    tomgangsjustering kontrolleres.
    Kjedefanger
    Kontroller at kjedefangeren er hel og at den sitter fast i 
    motorsagkroppen. (93)
    Høyrehåndsvern
    Kontroller at høyrehåndsvernet er helt og uten synlige 
    defekter, slik som materialsprekker. (12)
    Avvibreringssystem
    Kontroller regelmessig avvibreringselementene med 
    tanke på materialsprekker og deformering. Kontroller at 
    avvibreringselementene er fast forankret mellom motor- 
    og håndtaksenhet. (94)
    Stoppbryter
    Start motoren og kontroller at motoren blir slått av når 
    stoppbryteren føres til stoppstilling. (47)
    OBS! Start/Stopp-kontakten går automatisk tilbake til 
    kjørestilling. For å unngå ufrivillig start, må tennplugghetten derfor alltid fjernes fra tennpluggen ved 
    montering, kontroll og/eller vedlikehold.
    Lyddemper
    Bruk aldri en maskin som har defekt lyddemper.
    Kontroller regelmessig at lyddemperen sitter fast i 
    maskinen. (95)
    Noen lyddempere er utstyrt med et spesielt 
    gnistfangernett. Hvis maskinen er utstyrt med en slik 
    lyddemper, bør nettet rengjøres en gang i uken. Dette 
    gjøres enklest med en stålbørste. Et tilstoppet nett fører til 
    at motoren går varm med alvorlig motorskade som følge.
    Bemerk! Ved eventuelle skader på nettet må det skiftes. 
    Hvis nettet tilstoppes, blir maskinen overopphetet med 
    skader på sylinder og stempel som følge. Bruk aldri 
    maskinen med en lyddemper som er i dårlig stand. Bruk 
    aldri lyddemper uten eller med defekt gnistfangernett. 
    (14)
    Lyddemperen er utformet for å dempe lydnivået og for å 
    lede avgassene bort fra brukeren. Avgassene er varme 
    og kan inneholde gnister som kan forårsake brann hvis 
    gassene rettes mot et tørt og brennbart materiale.
    Startmotor
    Bytte av startsnor
    • Løsne skruene som holder startmotoren mot 
    veivhuset og løft av startmotoren. (96)
    • Trekk snoren ca. 30 cm ut og løft den opp i 
    utsparingen i ytterkant av snorhjulet. Nullstill 
    returfjæren ved å la hjulet rotere sakte baklengs. (97)
    • Løsne skruen i midten av snorhjulet og løft bort 
    medbringerhjul (A), medbringerfjær (B) og snorhjul 
    (C). Før inn og fest ny startsnor i snorhjulet. Kveil ca. 
    3 omdreininger av startsnoren på hjulet. Monter 
    snorhjulet mot returfjæren (D) slik at enden av 
    returfjæren hekter fast i snorhjulet. Monter deretter 
    medbringerfjær, medbringerhjul og skruen i 
    snorhjulets sentrum. Før startsnoren gjennom hullet i 
    startmotorhuset og starthåndtaket. Knytt deretter en 
    ordentlig knyte på startsnoren. (98)
    !
    ADVARSEL! Returfj
    						
    							VEDLIKEHOLD
    Norwegian – 2591155296-38 Rev.1 2012-11-19
    Oppspenning av returfjær
    • Løft startsnoren opp i utsparingen på snorhjulet og vri 
    snorhjulet ca. 2 omdreininger med klokken.
    Bemerk! Kontroller at snorhjulet kan vris ytterligere 
    minst 1/2 omdreining når startsnoren er dratt helt ut. 
    (99)
    Strekk snoren med håndtaket. Flytt tommelen og slipp 
    snoren. Se bilde under. (99)
    Bytte av retur- og medbringerfjær
    Returfjær (A)
    • Løft opp snorhjulet. Se anvisninger under overskriften 
    Skift av brutt eller avslitt startsnor. Husk at returfjæren 
    ligger i spenn i startapparathuset.
    • Demonter kassett med returfjær fra startapparatet.
    • Smør returfjæren med tynn olje. Monter kassett med 
    returfjær i startapparatet. Monter snorhjulet og stram 
    returfjæren.
    Medbringerfjær (B)
    • Løsne skruen i midten av snorhjulet og løft bort 
    medbringerhjul og medbringerfjær.
    • Bytt ut medbringerfjær og monter medbringerhjulet 
    oppå fjæren. (100)
    Montering av startmotor
    • Monter startmotoren ved først å trekke ut startsnoren 
    og deretter legge startmotoren på plass mot 
    veivhuset. Slipp deretter startsnoren langsomt inn slik 
    at starthakene griper inn i snorhjulet.
    • Monter og trekk til skruene som holder startmotoren.
    Luftfilter
    Luftfilteret må rengjøres regelmessig for støv og smuss for 
    å unngå:
    • Forgasserforstyrrelser
    • Startproblemer
    • Dårligere effekt
    • Unødvendig slitasje på motorens deler.
    • Unormalt høyt brennstofforbruk.
    • Luftfilteret demonteres etter at luftfilterdekselet er 
    løftet av. Ved montering må det påses at luftfilteret 
    slutter helt tett mot filterholderen. Rist eller børst 
    filteret rent. (101)
    En mer gjennomgående rengjøring oppnås ved å vaske 
    filteret i såpevann.Et filter som har vært mye brukt kan aldri bli fullstendig 
    rent. Derfor må det skiftes med jevne mellomrom. Et 
    skadet luftfilter må alltid skiftes.
    En HUSQVARNA motorsag kan utstyres med forskjellige 
    typer luftfilter avhengig av arbeidsmiljø, værforhold, årstid 
    osv. Rådfør deg med nærmeste forhandler.
    Tennplugg
    Tennpluggens stand påvirkes av:
    • Feil innstilt forgasser.
    • En feilaktig oljeblanding i brenselet (for mye, eller 
    feilaktig olje).
    • Tilsmusset luftfilter.
    Disse faktorene gir belegg på tennpluggenes elektroder 
    og kan forårsake driftsforstyrrelser og startvansker.
    Hvis maskinens effekt er for lav, maskinen er vanskelig å 
    starte eller tomgangen er urolig: kontroller alltid 
    tennpluggen først før andre tiltak iverksettes. Hvis 
    tennpluggen har mye belegg, rengjøres den, og kontroller 
    samtidig at elektrodeavstanden er 0,5 mm. Tennpluggen 
    bør skiftes etter omtrent en måneds drift eller om 
    nødvendig tidligere. (102)
    Bemerk! Bruk alltid anbefalt type tennplugg! Feil 
    tennplugg kan ødelegge stempel/sylinder. Påse at 
    tennpluggen har såkalt radiostøyfilter.
    Smøring av sverdets nesehjul
    Sverdets nesehjul skal smøres hver gang du fyller 
    brennstoff. Bruk en sprøyte som er beregnet spesielt for 
    dette og lagerfett av god kvalitet. (103)
    Smøring av nålelager
    Koplingstrommelen er utstyrt med et nålelager ved 
    utgående aksel. Dette nålelageret må smøres 
    regelmessig.
    Ved smøring demonteres koplingsdekselet ved å løsne de 
    to sverdmutrene. Plasser sagen liggende på siden med 
    koplingstrommelen opp.
    Smøring skjer ved at motorolje dryppes på 
    koplingstrommelens sentrum samtidig som 
    koplingstrommelen roteres. (104) 
    						
    							VEDLIKEHOLD
    260 – Norwegian1155296-38 Rev.1 2012-11-19
    Kjølesystem
    For å oppnå lavest mulig driftstemperatur er maskinen 
    utstyrt med et kjølesystem.
    Kjølesystemet består av:
    1 Luftinntak i startmotor.
    2 Luftføringsskinne.
    3 Vifteskovler på svinghjulet.
    4 Kjøleflenser på sylinderen.
    5 Sylinderdeksel (leder kjøleluften mot sylinderen). 
    (105)
    Rengjør kjølesystemet med en børste en gang i uken, ved 
    vanskelige forhold oftere. Et tilsmusset eller tett 
    kjølesystem fører til at maskinen overopphetes, noe som 
    forårsaker  skader på sylinder og stempel.
    Sentrifugalrensing ”Air Injection”
    Sentrifugalrensing innebærer følgende: All luft til 
    forgasseren kommer (tas) gjennom startmotoren. Smuss 
    og støv sentrifugeres bort av kjøleviften. (106)
    VIGTIG! For å opprettholde sentrifugalrensingens 
    funksjon, må den rengjøres og vedlikeholdes kontinuerlig. 
    Rengjør luftinntaket til startmotoren, vifteskovlene på 
    svinghjulet, rommet rundt svinghjulet, inntaksrøret og 
    forgasserrommet.
    Vinterbruk
    Ved bruk av maskinen i kulde og under snøforhold kan det 
    oppstå driftsforstyrrelser, forårsaket av:
    • For lav motortemperatur.
    • Isdannelse på luftfilter og frysing i forgasser.
    Derfor kreves det ofte spesielle tiltak, slik som å:
    • Delvis redusere luftinntaket til startmotoren og 
    dermed heve motorens arbeidstemperatur.
    Temperatur -5°° ° °C eller kaldere:
    Ved bruk av maskinen i kulde eller puddersnø finnes også 
    et spesielt beskyttelseslokk som monteres på 
    startmotorhuset. Dette reduserer inntaket av kald luft og 
    forhindrer at større mengder snø suges inn. (107)
    Delenummer: 505 45 04-01.
    OBS! Hvis der er montert et spesielt vintersett eller det er 
    gjort noe for å heve temperaturen, må maskinen omstilles 
    til normal innstilling når den brukes i normale 
    temperaturforhold. Ellers risikerer man overoppheting 
    med alvorlige motorskader som resultat.
    VIGTIG! Alt vedlikehold utover det som er nevnt i denne 
    boken skal utføres av servicefaghandler (forhandler). 
    						
    All Husqvarna manuals Comments (0)

    Related Manuals for Husqvarna 135 X Torq Manual